Oss 5
Dette er bloggen til Mathilde (5år), Henriette (13 år), Joakim (14 år), Peter og Anita. Her blogger vi om vår (mer eller mindre) spennende hverdag.
søndag 28. februar 2010
lørdag 27. februar 2010
fredag 26. februar 2010
torsdag 25. februar 2010
onsdag 24. februar 2010
søndag 21. februar 2010
Mathilde forteller eventyr
Jeg har endelig fått meg til å sy sengesett til vogga Mathilde fikk til jul. Dyna ble altfor smal så jeg må sy en til, men enn så lenge er snuppe meget fornøyd!
Puslespill

Puslespill er favorittaktivitet og hun begynner etterhvert også å bli flink.
Det var iskaldt i huset i morges selv om panelovnene har stått på, så vi måtte sette oss på et pledd foran peisen.
Ute var det - 15....
lørdag 20. februar 2010
fredag 19. februar 2010
onsdag 17. februar 2010
Vi lager saus

Hun har sovet veldig dårlig om natten og natt til i går fortalte hun at hun hadde vondt i øret. Det bar til legen og hun har nå fått dråper til å dryppe i ørene. Hun er kjempeflink til å ta dråpene - hvis vi lokker med noe godis... ;) Hun frisk som en fisk om dagen heldigvis! Og i natt har ikke ørene plaget henne heller.
I dag kutter vi grønnsaker til peppersaus. Tenkte å lage opp litt basis slik at sausen er kjapp å lage senere, og siden Peter har bestilt mat med peppersaus til kvelds passet det bra.
Mathilde fikk først forsøke seg med en skarp kniv, men det var nok litt tidlig. :D
Hun fikk derfor bare en barnekniv, men endte opp med å bryte opp paprikaen.
søndag 14. februar 2010
lørdag 13. februar 2010
fredag 12. februar 2010
torsdag 11. februar 2010
Vinterdress

Biff til besvær...


Vi sendte en mail til Ica samme kveld og i dag 2 dager etter ligger dette brevet i postkassa vår. Vi er veldig fornøyde og gleder oss til en ny biffkveld! Biffkjøttet pleier forøvrig å være meget bra på Maxi.
onsdag 10. februar 2010
Over skyene...

Nå begynner endelig skyene å forsvinne fra Kløverveien 17 også, etter at de har ligget ganske tykt i et år nå.
I april fikk jeg diagnosen ME etter å ha vært utredet i alle retninger, og siden dette er en annerkjent spesialist så var det vanskelig å argumentere mot det. Heldigvis ga jeg meg ikke så lett, og nå ser det ut til at den egentlige grunnen har dukket opp. Jeg har hatt et altfor lavt d-vitamin nivå, det er uvanlig å se så lave verdier hos etnisk norske, så det er kanskje ikke så rart at det ikke ble oppdaget. Ved juletider begynte jeg med tilskudd av d-vitamin, og jeg merker nå bedring. Det går sakte, men sikkert, riktig vei.
I dag har jeg vært hos en annen spesialist som mener at hele sykehistorien min kan relateres til ekstremt lavt d-vitamin nivå. Han kan ikke garantere at jeg blir frisk, men at jeg vil bli bedre. Han mente også at jeg kunne begynne å trene igjen etter jeg har vært hos ham neste gang om tre måneder. :):)
Tilværelsen ser nå lys ut, og jeg gleder meg til livet normaliseres med jobb, trening og familie!