En ny hverdag

For 14 år siden hadde jeg kyssesyken, og har etter det slitt veldig med manglende energi, mye smerter og sykdom. I dag fikk jeg vite hvorfor.

Jeg fikk en akkutt forverring i januar og har etter det vært under aktiv utredning. Nå til slutt hos en indremedisiner som altså har konkludert med at det er ME jeg har (for mer informasjon les her : http://www.me-forening.no/). Jeg var hos han for 3 uker siden også og var vel klar over at diagnosen ville komme, men alikevell en forferdelig beskjed å få.

Kortverjon om hva ME er:

ME = Myalgisk Encefalopati.

Nevrologisk sykdom som rammer i alle aldre og begge kjønn.
Kjennetegnes spesielt ved hurtig tretthet i muskulaturen og
sentralnervesystemet ved minimal anstrengelse og aktivitet.
Symptomer svinger i art og intensitet: Utmattelse, influensafølelse, sår hals, muskel- og leddsmerter, overfølsomhet for lyd, lys og lukt.
Matintoleranser er vanlig.
Oppstår som regel akutt etter en infeksjon, men kan også utløses av
fysiske skader o.l.

Det er egentlig en litt tveegget følelse. Følelsen av at man endelig får satt ord på hva som er galt er godt. Nå vet jeg hvorfor jeg ikke orker så masse, og jeg vet hvorfor jeg blir sliten av ingenting. Akkurat det er en lettelse. Det vanskelige er at jeg ikke har noen utsikter for å bli bedre. Jeg må hele tiden fordele kreftene jeg har utover dagen, og unngå alt som gjør meg sliten. Det er ikke slik man har lyst til å leve.

Legen sa i dag at jeg vil kunne få et greit liv om jeg lærer meg visse mestringsteknikker, så jeg skal prøve å være flink.


Anita